Selv om jeg har vært daglig leder på Kroa i Bø i bare to år, har jeg vært tilstede på Kroa på et eller annet vis sammenhengende gjennom snart 9 år. Det er ganske lenge, når jeg tenker meg litt om. Men enhver som har fått et forhold til Kroa på et visst nivå, vil kunne skrive under på at det ikke er et sted du glemmer med det første. Det handler selvsagt ikke bare om selve huset, men om de som jobber der – og de som er der som gjester. Det er menneskene som er Kroa. Og det er de som gjør at du blir hengende igjen.

Jeg hoppet ikke rett inn i arbeidet på Kroa da jeg kom til Bø høsten 1998. Kroa virket litt for «stort» for meg, sånn sett, men jeg gikk selvsagt der jevnlig, ettersom det var der alle jentene var. Riktignok arbeidet jeg et par ganger som crew, ettersom medlemmer av Kroa den gangen måtte jobbe et par ganger i året for å kunne beholde medlemskapet (ja, man betalte for medlemskapet da også). Og det var riktig så hyggelig det, men når man ikke kjente de man jobbet med, var det ikke helt optimalt. Jeg holdt meg til å lage revy og å gå på konserter. Men sakte, men sikkert kom til lysten til å engasjere seg, for jeg hørte hele tiden hvor morsomt de som jobbet der hadde det. Og da jeg endelig stilte på valg som PR-ansvarlig i Kro&Kultur, og ble valgt, var jeg hekta. Hekta på huset, på gleden av å se folk komme på arrangementene, på gleden som huset genererte og selvsagt på menneskene jeg jobbet med. Noen likte jeg ikke, men de aller fleste var fantastiske mennesker som gledet seg over å jobbe sammen med andre mot et felles mål. Og ingenting av dette har forandret seg på disse årene. Folkene har kanskje blitt byttet ut og nye kommet til, men det er akkurat den samme følelsen som omfavner meg når jeg går inn dørene på Kroa og ser folk jobbe seg svette for null og nada penger, men med vennskap og engasjement som betaling. En fin attest? Joda, men det er ikke derfor man jobber på Kroa – det er bare en bonus.

Jeg føler meg enda som den litt uerfarne frivillige jyplingen som satte så utrolig pris på å få titalls nye venner hvert år, flere av dem for livet. Det gjør meg varm om hjertet, og det kommer til å sitte i meg for evig og alltid. Spør hvem som helst andre som har jobbet som frivillig på Kroa, og de vil si det samme.

Det er en ganske grei oppfordring til å:
a) komme til Bø,
b) begynne å jobbe på Kroa.
Frode
D.L.